Da begynner den snikende følelsen av bryggeabstinens å gjøre seg gjeldende. Den følelsen av at noe er ugjort. En crawing. Ikke etter noe å spise, men etter noe som mange vil kalle å kaste bort en dag, siden det er så mye godt å få kjøpt.
Brygging for meg er terapi. Et håndverk. Noe jeg vetstort sett fører til godt øl. Siden jeg simpelthen elsker Saison, så blir det nok den øl-typen som blir brygget først. Jeg tenker at jeg også må fylle opp Brown Ale lageret. Disse to øl-typene gjør at jeg kan dekke det meste av øl+mat-behovet jeg har.
